torsdag 20. juni 2024

Hausten 2024

 



Nordhordland Litterære Selskap innleiar hausten med å samtale om Thomas Mann: Trolldomsfjellet og Leo Tolstoj: Anna Karenina

Vi  møtast tysdag 20. august kl.19.00 på Alver bibliotek, Frekhaug

På neste møte les vi og snakkast om Hiromi Kawakami: Merkelig vær i Tokyo.

Då skal vi treffast: tysdag 17. september kl.19.00 på Alver bibliotek, Knarvik.

På møtet i oktober skal vi snakke om Mikael Niemi sin roman Koke bjørn. Då treffast vi tysdag 22. oktober kl.19.00 på Alver bibliotek, Frekhaug

  

 Dei andre møtedagane vert:

Tysdag 19. november kl.19.00 på Alver bibliotek, Knarvik

Tysdag 17. desember kl. 19.00 på Alver bibliotek, Frekhaug

Vi har ikkje avtala kva vi skal lese dei to siste gongane denne hausten, men så snart vi veit vert informasjonen oppdatert.

 Vil du vere med i Nordhordland Litterære Selskap så ta kontakt med biblioteket!

God lesing!



Sommarlesing 2024

 

I sommer skal Selskapet lese klassikarar slik dei gjorde sommaren 2023. Denne gongen er det to svært tjukke bøker og tanken er at vi les så mykje vi klarer og så får det vere bra.

Vi skal lese Thomas Mann: Trolldomsfjellet Thomas Mann fekk Nobelprisen i litteratur i 1929 og denne romanen nemnast som ein av hans beste.

I tillegg skal vi lese Anna Karenina av Leo Tolstoj. Denne romanen er også eit storverk av Tolstoj. Romanen har vore filmatisert fleire gongar.

Vi skal snakke om desse bøkene tysdag 20. august kl.19.00 på Alver bibliotek, Frekhaug.

Vil du vere med og lese desse bøkene? Ta kontakt med biblioteket og meld i frå.

Ha ein fin sommar og vel møtt til nye lese utfordringar til hausten!


Dameroman

 

Ja, det var dommen fra Selskapet då var samla for å samsnakkast om romanen Ensom er den som ikke er nummer én for noen av Vibecke Groth. Off, den var brutal....

Dette er romanen om Nanna som er advokat og gift med bankmannen Christian. Dei har to vaksne barn og to barnebarn. Alt ser fint og vellukka ut heilt til Christian på nyttårsaftan seier til Nanna at han vil skiljast av di han har funne ei anna kvinne han no vil leve saman med. Heile tilveret til Nanna rasar saman. Ho hadde lagt merke til at mannen ikkje var heilt i lage ei stund, men tenkte at det var vanskar på jobben. Ho kjenner seg forkasta, forrått og forlatt. Ho sørger og gret seg gjennom dagane. Ho har ein viktig jobb og leiinga forventer at ho tek seg saman og leverer. Ho vert sjukemeldt og grev seg ned i sorga ei lang stund. Dottera kjem og tek seg av Nanna, stabler ho på beina og får ho på jobb at. Ei venninne som og er advokat overtaler ho til å ta på seg ein farsskapssak, noko ho elles aldri ville ha gjort. I denne saka er det ein svært sjuk liten gut som er inne i bilete og Nanna makter endeleg å snu blikket frå seg sjølv til nokre andre som har det verre enn henne. Nanna får hjelp av barn og venninner. Ho oppdager at mannen hennar prøver å lure unna midlar når skilsmissa er eit faktum, men ho får eit bra oppgjør og kan kjøpe seg ein fin plass å bu. Gjennom den nye klienten sin treff ho ein ny mann, men såra som ho er vil ho no sette sin eigen standard på korleis forhaldet skal vere.

Selskapet kunne ikkje helt skjønne kva ho klage seg over heilt til vi begynte å snakke om dei generelle kjenslsene ved å bli forlatt på denne måten. Sjølv om det økonomiske er på plass og vel så det, så er kjenslene dei same: kjensla av å ikkje vere den utvalde, kjensla av å vere forkasta til fordel for ein annan, sviket, einsemda og i dette tilfelle overraskinga over at mannen ville skiljast. Likevel, dette har vi lest om i ukeblada og når trongen til det superenkle har overmanna oss. Det som "reddar" denne romanen er faktisk saka Nanna tek på seg og som får ho vekk frå sjølvsentreringa og den endelause veltinga i sorg og sinne. Vi var samde om at forfattaren skriv godt og lett, men så veldig imponerte var vi ikkje.

torsdag 13. juni 2024

Siste møte før sommarferien 2024

 

Det går mot siste møte i Selskapet før sommarferien tek til. Vi skal snakke om romanen "Ensom er den som ikke er nummer en for noen" av Vibecke Groth.

Vi møtast tysdag 18. juni kl.19.00 på Alver bibliotek, Knarvik.

Vil du vere med i denne litteraturgruppa? Ta kontakt med biblioteket for meir informasjon.

Varmt velkommen!

mandag 3. juni 2024

Ein roman med eit ransakende tema

 

Då Selskapet var samla for å samsnakkast om romanen "Det store i det lille" var reaksjonane på boka ulike. Nokre syntes boka var langtekkeleg, medan andre syntes ho var ok. Kva var det deltakarane reagerte på?

Jodi Picoult har skapt hovedpersonen Ruth, ein sjukepleiar som arbeider på fødeavdelinga på sjukehuset i ein by i USA. Ho kjem frå ein farga familie der mor hennar arbeider som hushjelp for ein kvit familie og har gjort det sidan døtrene hennar var små. Ruth har alltid ynskt å ta utdanning, ho er skuleflink og ho er villig til å arbeide hardt. Ho får stipend slik at ho kan gå på gode skular og eit godt universitet. Ho gifter seg og får sonen Edison. Mannen hennar er soldat og døyr under eit oppdrag i Afgahnistan. Ho må difor klare seg sjølv, noko ho alltid har gjort. Vi møter Turk, ein kvit mann som hatar farga av di ein farga mann drap bror hans. Han møter Brit som er dotter til ein av leiarane innan Kvit makt. Turk vert ein ivrig tilhengar og gjer alt for å bli godttatt av far hennar. Turk og Brit giftar seg og Brit vert gravid. Barnet vert fødd på sjukehuset der Ruth arbeider og det er ho som skal sjekke at alt er i orden med barnet. Då Turk og Brit ser at det er ei farga sjukepleiar som kjem inn i rommet deira forlangar dei at ho ikkje skal ha noko med barnet å gjera. Ruth vert både sint og lei seg, men det er sjefen hennar som gjev etter for foreldra sine krav. Barnet skal omskjærast og det er for lite folk på overvakinga slik at Ruth vert åleine med guten til Turk og Brit. Han får pusteproblem og døyr. Ruth får skulda for dødsfallet og vert meld til politiet for mord. Ho får ein kvit forsvarar, Kennedy, ei kvinne som meiner at ho alltid har sett på farga som likestilte. I møtet med Ruth og hennar kvardag ser ho at slik er det slett ikkje. Etter ein tur på shoppingsenteret ser ho kor stor forskjell det er på korleis ho vert behandla og kva som skjer med Ruth. Det er ein augneopnar!

Selskapet meinte at boka var langdryg. Faktisk var alle samd i at her kunne framdrifta vore noko kjappare, men teamet er ransakande for kven av oss har ikkje tenkt som forsvararen Kennedy at her er alle like, eller ganske like? Vi syntes at personteikninga var svart/kvit. Anten var dei gode, flinke og antirasistiske, eller valdelege og rasistiske. Til dømes syntes vi at Turk hadde fått mange tunge bører, mykje sørjeleg bagasje frå oppveksten og som ung vaksen. Det viser seg at faren til Brit hadde vore gift med ei farga kvinne og at Brit sjølv var afrikansk-amerikaner. Dette vert eit sjokk for både ho og dei omkring henne. Selskapet fann at dette var særs lite truverdig, men slik var det med fleire hendingar i romanen der vi spurde oss sjølv, trur vi på dette? Vi trur derimot på Ruth, ho som person, ho som mor til Edison - stadig uroleg for sonen og kva rettsaka kan bety for han.

Likte vi boka? Vi var vel sånn midt i mellom, men som ein av deltakarane sa: Det er greit å ha lese den for vi måtte alle ta eit ranaskande blikk på våre eigne haldningar til rasisme og korleis den pregar også våre ganske så fredelege liv.

torsdag 2. mai 2024

Møtet i mai 2024

 

Til og midt i våren skal vi kome saman i Nordhordland Litterære Selskap og samsnakkast om ein roman. Denne gongen er det Jodi Picoult: Det store i det lille.

Vi møtast tysdag 21. mai kl.19.00 på Alver bibliotek, Frekhaug.

Om du vil vere med så ta kontakt med biblioteket.

Varmt velkommen!

torsdag 18. april 2024

Quichotte - en roadmovie?


 Då Selskapet var samla og skulle ta runden blant dei frammøtte var det inga høglytt begeistring for romanen Quichotte. Halvparten hadde lese heile boka, medan resten anten ikkje hadde kome igjennom trass i fleire forsøk eller gjeve opp etter nokre sider. Kva seier det om boka eller om oss som las/skulle lese ho? Det var inga god match denne gongen. Likevel gjekk vi laus på samtalen for det er alltid noko å seie om ei bok same kor godt eller dårleg vi likte ho. Vi slo fast at forfattaren Salman Rushdie skriv godt og han let oss enkelt vandre frå den eine "verda" til den andre.

Boka handlar om Sam Duchamp, forfattar av spionthrillarar, som no ville skrive ei anna slags bok. Han skriv om seljaren Quichotte som har sett altfor mykje på TV og forelska seg i TV-stjerna Salma R. Fetteren hans Dr. Smile lagar farmasøytiske produkt som Quichotte har solgt, men av di Quichotte har fått fikse idear vert han oppsagt. No er Quichotte fri til å gjere det han vil og han legg ut på reisa tvers over USA for å kome til si utkåra Salma R. På vegen materialiserer sonen Sancho seg, faktisk ut i frå rein tankekraft! Desse to kjem utfor mange slags eventyr, skremmande møte både med kjempar og rasistiske angrep. Sancho som er i tenåra når han vert "fødd" må bruke Quichotte sine erfaringar, men han får og sine eigne etterkvart og då han møter ei vakker jente, vert også han forelska. Quichotte har ei syster som bur i NewYork, Trampoline, dei har ikkje vore i kontakt med kvarandre på mange år. Då dei endeleg kjem til byen er det Sancho som får han til å besøke systera. Ho tilgjev Quichotte, men han vil ikkje bu hos henne. Han har i alle år budd på billege motell og det vil han halde fram med. Sancho skjønar ikkje dette og tek bilen deira for å finne jenta har er forelska i, det går ikkje bra. Sam Duchamp erfarer det same som Quichotte. Han har ei syster som han ikkje har truffe på mange år. Han reiser til England der ho bur og bed henne om tilgjeving for det han har gjort. Systera - omtala som Søster - har etter oppveksten der ho vart misbrukt av far sin, arbeidd seg fram til ein svært høg posisjon i samfunnet. Ho vart politikar, og seinare ei som arbeidde med mikrofinans for kvinner. No er ho alvorleg sjuk og Sam og ho får ei tid saman der dei finn ein slags fred. 

Viktige tema i denne romanen er raseproblematikk, dop og kva eit overforbruk av TV-program gjer med oss. Det går ikkje bra med nokon av personane i romanen, sjølv om dei gjenopprettar relasjonen til nære familiemedlemmar. Vi snakka om den generelle dommedagsstemninga vi fann i boka slik som at verda løyser seg opp og vi må finne naudutgangen merka NEXT for å bli redda. Boka framfører ein sterk samfunnskritikk, men vi sakna framdrift i forteljinga. Det er faktisk reisa som fører til bevegelse medan både Quichotte og Sam Duchamp ser meir attende på liva sine enn framover. Og konklusjonen var: vi ser fram mot neste bok.