onsdag 16. januar 2019

Møtekalender for våren 2019

Våren vil koma! Medan vi venter på den skal vi lese oss gjennom ei heil rekkje kjekke bøker.
Vi har sett opp følgjande møtedagar for våren.
Torsdag 14. februar
Torsdag 28. mars
Torsdag 9. mai
Torsdag 20. juni
Møta begynner kl.19.00 og alle møta vert på Strilabiblioteket, Frekhaug.
Har du lyst til å vere med? Ta kontakt med Strilabiblioteket i Knarvik eller på Frekhaug.
Velkomne!

fredag 11. januar 2019

Identiteten vår vert danna i møte med andre.

Selskapet hadde lese Jeg lever et liv som ligner deres i jula og no var tida inne for å ta for seg denne boka som ikkje er ein roman, men har undertittelen - en levnetsbeskrivelse. Med denne undertittelen var det grunn til å nærme seg boka som ein slags sjølvbiografi - og slik vart ho og lesen av mange.
Boka er skriven av Jan Grue og det handlar om livet hans frå han er tre år og det vert oppdaga at han har ein alvorleg muskelsjukdom som lenkjer han til rullestolen og som vil gje han ei kort leve tid. Han måtte heile tida leve med tanken: eg har inga framtid. Boka går fram til i dag, når han er 38 år, har blitt professor, er gift, har eit barn og har fått ein ny diagnose som gjer at levetida hans er like uviss som for alle oss andre. Grue skriv om korleis han opplevde å få overta alle permane frå foreldra med sjukehistoria si, alle søknader, vurderingar, omtalar av seg sjølv på ein særs klinisk og distansert måte. Han var rysta over å bli sett på som eit tilfelle, mennesket Jan vart heilt borte eller uvesentleg på eit vis. Han skriver om foreldra, skulen, utdanninga si og reisene han har gjort. Han reflekterer over korleis vi ser på menneske i rullestol og opplever at det er han som er problemet, ikkje at det er fysiske og mentale sperrer som gjer at han ikkje kan komme dit han vil. Vi får eit innblikk av kor nitidig han må planleggje kvar einaste ting som må gjerast. Hente eit glas vatten, kor mykje tid han må bruke for å kle på seg og ikkje minst om han skal reise. Vi planlegg og, men kan og vere spontane og springe av stad på kort varsel, dette er heilt umogeleg for han.
Han siterer Erving Goffman Selvet må ikke bare tilbys, det må godtas. Og ein annan stad: Det stigmatiserte individet kan også forsøke å rette opp tilstanden sin indirekte, ved å sette mye privat innsats inn på å mestre arenaer som vanligvis er avstengt for en med hans begrensninger.
Han skriv og om Mark O´Brien som fekk polio då han var barn og vart lenka til ei jernlunge så lenge han levde. O´Brien skriv om korleis han vart menneske, ein tittel som fasinerte Grue og som absolutt gjev nokre tankar til oss andre og.
Selskapet var særs delte i kva vi syntest om boka. For nokre hadde boka gått rett i hjartet, medan andre hadde streva seg igjennom og igjen andre hadde ikkje fått noko ut av denne lesinga. Vi var enige om at forfatteren set søkelyset på viktige aspekt i vårt samfunn. Han skriv godt, men akademisk, dette gjer at det er tyngre å komme seg gjennom boka. Nokre syntes boka hadde eit egosentrisk blikk, særs oppteken av seg og sitt og at "eg skal ha det på min måte". Nokre hadde notert flittig og kunne bidra med sitat som gjorde samtalen livleg og interessant. Det var mykje å gripe fatt i ved denne boka og uansett har vi vel fått noko å tenkje på i møte med andre menneske.