onsdag 17. juni 2020

Pesten, ein roman for vår tid?


Vi har alle vår COVID-19 forteljing og no har også Selskapet det. Førre møtet vart kansellert og det vi fekk ut av den boka var ein samtale mellom forfattaren og ei tilsett på biblioteket på video. No har igjen optimismen meldt seg og vi tok sikte på å møtast for å snakke om Pesten av Albert Camus. Var denne boka eit godt val? Kanskje ikke i utganspunktet, men etterkvart vart kvar og ein av oss dregen inn i historia om korleis pesten breier seg i Oran, ein fiktiv by i Algerie. Camus var sjølv frå Algerie og kjende miljøet godt, men likevel skriv han om byen i slike generelle vendingar at det vert ikkje så eksotisk, men heller gjenkjenneleg.  Det er lekjaren Rieux som er forteljaren og han introduserer oss for journalisten Rambert, rådhusfunnksjonæren Grand, den einsame Tarrous som noterer alt, presten Paneloux og smuglaren Cottard. Boka starter med at Rieux treff vaktmeisteren som kjem med ei mengd daude rotter. Daude rotter kjem fram over alt, det ligg haugar av dei rundt om i byen. Etterkvart begynner og menneska å døy, det er ikkje så mange i starten, men talet aukar. Styresmaktene vil helst ikkje høyre om dette, men til slutt tvinger det seg fram ei stenging av byen. Ingen får komme inn og ingen får reise ut. Dette skaper rom for oppfinnsame folk som smuglar både folk og varer ut og inn i byen. Journalisten Rambert vil ut av byen og heim til kona. Han tek kontakt med Cottard som hjelper han med å finne dei rette folka, men det er mange ting som skal klaffe og alt tek tid. I mellomtida begynner han å hjelpe Rieux. Han rapporterer om pesten, det er jo dette han kan og når tida for flukten kan skje, har han ombestemt seg og vert istaden verande.  Rieux får og hjelp av Grand, Terrous og presten Paneloux og saman ser dei ei ende på pesten. Den har endra dei, men har den endra samfunnet?

Selskapet var samde i at denne romanen har eit fargerikt persongalleri. Historia i seg sjølv er fæl, med alle desse rottene, menneska som døyr med skrekkeleg smerter og likevel er det ei merkeleg likesæle i samfunnet. Det var fleire som samanlikna denne romanen med tida vi no er i og har vore i nokre månader. Vi kjende oss att i hamstringa av varer som sette inn når avsperringa av byen starta, men vi undra oss over at kafélivet tilsynelatande var det same som før. Dei gjekk til og med i teater og gjekk berre derifrå når ein av skodespelarane døyr på scena. Folk reagerte sjølvsagt ulikt, men det var i grunnen berre legen som heldt på med sitt, dag etter dag.  Vi undra oss over det totale fråveret av kvinner i romanen. Jau, vi har mor til legen,  og kona til den astmasjuke mannen, men elles? – ikkje ei dame i sikte. 
Det var mange høgdepunkt i boka, men det siste avsnittet er vel det som gjorde sterkast inntrykk på alle:
 For da han hørte jubelropene som nådde ham fra byen, husket Rieux at lykken bestandig er truet. Han visste det denne glade menneskemengden var uvitende om, det man kan lese i bøker, nemlig at pestbasille aldri dør, at den kan ligge i dvale i tiår etter tiår i møbler og sengetøy, at den venter tålmodig i soverom, i kjellere , i kofferter, lommetørklær, papiresker, og at, kanskje, kommer det en dag da pesten, til menneskenes ulykke og lærdom, vekker rottene sine og sender dem ut for å dø i en lykkelig by.

mandag 8. juni 2020

Vi skal møtast - og sjølvsagt med smittevern i førarsete.

I april vart møtet i Selskapet avlyst grunna COVID-19 og enno er ikkje samfunnet heilt opna enno. Vi skal likevel ha møte som antyda i førre bloggpost og samtale om Pesten av Albert Camus.
Diverre er det ikkje alle som har fått tak i boka, men dei som har fått ho har kanskje lese ho? Dei som ikkje har fått ho har kanskje lyst til å møtast og høyre kva for bok dette var og lese ho seinare. Dessutan skal vi bestemme kva vi skal lese i sommar og det kan vere god grunn til å møte opp og la si røyst høyre!
Møtet vert halde torsdag 11. juni kl.19.00 på Strilabiblioteket, Frekhaug. Biblioteket er stengt slik at det er berre deltakarane på samtalen som slepp inn. Det vert ikkje servering og stolane er oppstilte etter smittevernreglane.

Velkommen!