Det var siste møte i Selskapet før ferien, det var sommarope på
biblioteket og framskynda møtetid, men dei fleste hadde klart både å les
boka og møte opp til rett tid! Romanen Falle til jorden av Kate Southwood var boka vi hadde lese og dei fleste meinte dette var ei grei
bok. Ho var litt tung å lese av di storleiken på skrifta var heller
liten og sjølvsagt temaet i boka.
Boka si ramme er ei verkeleg
hending frå 1925. Ein veldig tornado rasar over ein liten by i Illinois
og raserer alt. Menneska mistar sine kjære, hus og heim vert øydelagt og
alle har tapt noko, med unnatak av Paul Graves og familien hans. Alle i
Graves familen kom uskada frå denne ulukka, trelasthandelen som han
dreiv står der slik han gjorde dagen før. Familien Graves hjelper
naboar, tek dei inn i heimen sin og gjev dei mat. Dei legg dei daude på
terrassen og dei gjer alt dei kan for å hjelpe til. Paul må sjå at folk
kjem til han for å få laga kister og kona Mae ordnar med hus og mat
saman med svigermora Lavinia. Etterkvart kjem det hjelp frå andre kantar
av landet og folk flyttar ut av huset til familien, men noko er
forandra. Folk begynner å snakke: kvifor mista ikkje familien Graves
nokon, kvifor står huset deira og når Paul seier at dei ikkje må bruke
det gamle trevirket til å bygge opp att husa sine, får rykta og praten bein å gå
på. Barna til Paul og Mae for og høyre kor takknemlege dei må vere og
dei vert utsett for utestenging. Mae er ei kjenslevar dame, ho vil at
dei skal flytte til California, men det vil ikkje Paul og Lavinia. Ho
kjenner seg veldig åleine og det vert stilt mellom ektefolka og
svigermora.
Selskapet meinte at dette eigentleg var ei ganske
skummel bok av di vi sjølv kan komme i ein situasjon der det "folk
flest" meiner kan styre vala våre. Vi kjenner alle til misunning og
baksnakking og kva skade det kan gjere. Samstundes har vi lese om andre
tragediar at dei som overlever kan kjenne på ei veldig skuldkjensle.
Var det slik Mae hadde det? Når familien sluttar å snakke med kvarandre,
kva er det då som skjer? Er det ein måte å halde tragedien på avstand
eller er usemja mellom dei vaksne så stor at dette er løysinga. Vi syntes heile boka
bygger opp til den tragiske slutten, det vert meir og meir intenst og
det er med å halde oss som lesarar fast. Dei møter ein massiv motvilje
og vi undra oss over at det ikkje var nokon som tok til motmæle, "alle"
var jo sinte på dei. Vi vart veldig begeistra for Lavinia, ei dame med
mot og eit varmt blikk for svigerdottera som lei så synleg. Romanen
viser så tydeleg kva "bygdedyret" kan føre til. Nokre av oss vart ganske
overraska over valet til Mae og når den yngste sonen Homer kjem frå skulen og ser inn i garasjen,
kva ser han då?
Kan vi anbefale boka? Til dei som likar
historiske romanar og romaner om verkeleg hendingar, absolutt. For dei
som vil ha ei lettlest bok, nix. For dei som vil lese eit godt skriven
roman, ja! For Sothwood skriv godt, det er lite klisjear og det set
Selskapet pris på!