fredag 26. desember 2008

Januarmøtet 2009

29.ande januar kl.19.00 2009 skal NLS ha møte på Meland bibliotek. Denne gongen skal vi lese 
Eit vintereventyr av Jan Roar Leikvoll. Jan Roar Leikvoll som er frå Meland og bur på Frekhaug vil og vere med på samlinga og snakke om boka si og lese frå henne. Dette vert spannande og vi ønskjer alle som vil velkomne til biblioteket den kvelden.

torsdag 11. desember 2008

Ein familie med mange fasettar



Samtalen om Bastarden fra Istanbul starta med ein apperitiff frå forlaget si internett side. Det var lagt ut ein liten filmsnutt som ga oss både eit visuelt inntrykk frå Istanbul og ein smakebit av teksten. Vi tok med oss bileta og lot smaken av clementinar, nøtter og kaffe bygge opp under opplevinga av boka. For denne boka var full av matopplevingar! Til og med oppskrifter! Kvart kapittel hadde sin tittel som og sa noko om kva vi ville oppleve her. Vi spurde oss sjølve om kven som var hovudpersonen, ja var det eigentleg mogeleg å finne ein hovudperson? Vi kom raskt fram til at her hadde faktisk kvar og ein av oss funne "sin" hovudperson, for her myldra det av personar som kvar på sin måte ga si historie.

Dei som fører historia framover er dei to jentene Asya og Armanoush. Asya, bastarden, bur i Istanbul saman med mora ( som ho kallar
tante) og dei andre tantene. Asya elskar Johnny Cash, nektar å gå på ballettundervisning og har ein gammal mann som elskar. Armanoush, har armensk far og amerikansk mor bur i USA, litt hos mora og litt hos faren. Mora gifter seg oppatt med onkelen til Asya og slik får Armanoush nyss om at her finnest det ein familie, som kanskje kan gje ho meir informasjon om bestemora og hennar historie. Armanoush er vakse opp med eit sterkt fokus på folkemordet som tyrkarane utførte på armenarane. Når ho kjem til Istanbul og fortel Asya og familien hennar om bestemora og hennar lidingar føler dei sterkt med henne, men opplever ikkje at dette har noko med dei å gjere. Vi stansa litt ved dette, opplevinga av historia - kor nært lever vi med fortida? Slik boka framstiller amenarar som bur i USA, ser det ut til at historia er levande og nær. Reiser vi til andre land som har følt undertrykking frå stormakter, er og historia nærare enn kanskje for oss, som har eit svært så distansert forhold til vikingane og deira drap og herjingar!
Og så var det desse tantene, desse gale tantene! Den eine som farga håret etter korleis ho kjende seg den dagen, den andre som levde med ein djing på kvar skulder og som slik fekk vite meir enn ho hadde godt av og tanta/mor til Asya som dreiv med tatoveringar.
Vi fann ut at denne boka er som ein mosaikk, her er det mange bitar og ein treng litt avstand slik at heile bilete kjem fram.
Vi sakna ei ordliste! Ei forklaring på ord og uttrykk som hadde gjort leseflyten lettare. Kva er eigentleg ein djing? Hallo, nokon?