onsdag 24. april 2019

"Mykje sit mellom øyra, men ikkje alt"

Årstida kalla på ei lettlese bok og valet for "mars-boka" vart Isabel Allende si bok Etter vinteren. Vi tok ein runde mellom dei frammøtte i Selskapet og eit klart fleirtal hadde hatt ei kjekk lesestund med denne. Boka er med i serien Lesetid, ein serie bøker som har både særs lettlese bøker og andre gonger slik som denne, bøker kor ein faktisk kan lære noko om tilhøva rundt om i verda.
Boka har tre hovudpersonar Lucia, Richard og Evelyn. Dei fortel kvar si historie som på kvar sin måte er rystande. Lucia frå Chile fortel om flukt, tap og sjukdom, men og om gode dagar. Richard fortel om far sin og arven han tek opp etter han. Om kjærleik, barn og grusomme tap, om trongen til å gøyme seg frå livet og ikkje involvere seg. Evelyn fortel om livet i Guatemala, om å leve saman med bestemora, om den gode presten Benito som reddar livet hennar frå terroristar. Ho fortel om flukten til Amerika, der ho ikkje er ønskt velkommen, men snik seg inn likevel.
Desse tre "møtest" ein vinterdag med snøstorm i New York. Evelyn køyrer inn i bilen til Richard og i bilen har ho eit lik som ho må bli kvitt. Lucia er leigetakar i huset til Richard og sjølv om han har prøvd å halde Lucia på god avstand, må han no be henne om hjelp. Evelyn har lånt den fine bilen til arbeidsgjevaren sin. Ho er pleiar til ein sterkt handikappa gut og dei to har fått god kontakt. Ho oppdagar liket i bilen når ho er på veg ut for å kjøpe bleier til guten og krasjet fører til ei rekke rare, lett komiske og nokre irriterande hendingar.
 
 Alle meinte at historia Evelyn fortalde var både gripande, forferdeleg og vi lærte noko om tilhøva i Guatemala. Nyhende fortel om Sør-Amerikanarar som går mot grensa til USA for å komme inn i landet og få ein ny start. Evelyn vart ein av dei som vi berre ser i forbifarten og som slik menneskeleggjer flyktningane. Sjølv om historia til Lucia vart ei ny påminning om den valdeleg historia til Chile og kva eit diktatur kan føre til, syntes vi nok at ho var ganske gesjeftig og særleg ovanfor Richard. Han på si side ga oss eit bilde på korleis personlege tragediar kan knuse livslysta til eit menneske, men makan til treig type og sååå redd for å bli involvert. Vi meinte at han trengte å bli rista ut av rutinane sine og sjå andre enn seg sjølv.
Vi likte måten boka var skriven på, tre personar med eit felles prosjekt, dette ga tempo til historia. Vi fekk forståing av kvifor dei handla slik dei gjorde, men då vi skulle snakke om kjærleikshistoria mellom Richard og Lucia - himla alle med "øgene" og meinte at dette kunne vi vore spart for. Det er viktig å få sagt at det midt i alvoret var nokre kostelege hendingar som løfta boka og  gjorde ho til ei fin lesaroppleving.