torsdag 18. september 2014

Bok i oktober

Carl Frode Tiller har i haust avslutta trilogien Innsirkling. Selskapet bestemte at til neste møte den 30. oktober skal vi lese den første boka i trilogien. Dei som då vert grepen får kaste seg over Innsirkling 2 og 3, men samtalen skal denne gongen dreie seg om den første boka om David som har gløymd kven han er og ber venner og kjende skriv brev til han. Dette kan bli spennande å snakke om! Vil du vere med? Møt opp på Lindås bibliotek i Knarvik 30. oktober kl.19.00. Hugs å trekke parkeringslapp! Velkommen!

fredag 12. september 2014

Denne boka kunne filmast, men då hadde ho blitt rå!

Ja, dette var ein av kommentarane då Selskapet var samla til møte. Vi skulle snakke oss gjennom både Sofi Oksanen si boka Da duene forsvant og boka til Mona Høvring: Camillas lange netter. Vi starta ut med Oksanen og som det ofte er, var meiningane delte om denne boka var ein av dei betre eller om ho har skrive betre før. No var det ikkje så mange som hadde lese meir av Oksanen, men ho holder seg i det dystre moduset og bøkene hennar handlar om Estland og livet der. Da duene forsvant har to menn som hovudpersonar, Edgar og Roland som er fetrar og som ender i kvar sin "leir". For handlinga utspelar seg under andre verdskrigen og på 1960-talet. Estland er først okkupert av Russland, så av Tyskland og deretter kontrollert av Russland igjen. Edgar snur kappa si etter der den politiske vinden bles, medan Roland vil kjempe for eit fritt Estland. Boka gjev oss ingen "helt", det gjeld å halde seg i live og for Edgar sin del å komme seg så høgt opp i hierarkiet som mogeleg. Han prøver å gjere seg uunverleg og han kan snakke for seg. Edgar er gift med Juudit, men det er eit ulykkeleg ekteskap for Edgar er homofil og Juudit skjønar ikkje kvifor han ikkje vil ha noko med henne å gjere. Når tyskarane inntek byen får ho kantakt med desse. Ho forelskar seg i tyskaren Hellmuth og vil leve saman med han, men når krigen går mot slutten forsvinn Hellmuth og Juudit vert pressa av Roland til å skjule jøder i leilegheita til mor si.
Juudith er redd heile tida og det går riktig dårleg med henne til slutt.
Selskapet syntes at boka var vanskeleg å komme inn i. Kvart kapittel er illustrert med eit lite frimerke som viser kva for år vi er i, det er ei god hjelp! Historia vandrer frå person til person, og frå 1940-talet til 1960-talet - det er noko forvirrande. Vi lurte og på om det strengt tatt var naudsynt å gjere Edgar så usympatisk? I ei av bokmeldingane vi leste stod det at det var ei fortetta forteljing, den kunne godt ha vore litt meir fortetta for vår del. Hovudoppfatning: God bok!

Camillas lange netter var neste bok. Dette var ei kort bok, små glimt av korleis det kunne ha vore når Camilla sat og skreiv i dei lange nettene. Fleire i Selskapet vart litt forvirra av målforma: er dette samnorsk? Medan andre syntes denne måten å skrive på fekk fram det poetiske i teksten og ei slags spørjande tilnærming. Språket og dei korte glimta var heile tida ei påminning om at dette er fiksjon. Sjølv om boka ikkje hadde så mange sider var vi samde om at ho kravde langsam lesing, kanskje som ei diktbok, eit dikt om gongen, pause, eit dikt til.