torsdag 22. desember 2011

Planar for 2012

På det siste møtet før jul la Selskapet leseplanar for 2012 Det har ikkje vore mykje humor i bøken vi har lese i 2011 difor startar vi nyåret med ei bok av Torgny Lindgren: Hakkepølsa. Vi møtast på Meland bibliotek den 26. januar kl.19.00.

Dei neste bøkene blir som følgjer:
Marit Eikemo: Samtale ventar (23. februar på Lindås bibliotek, Knarvik)
Dag Helleve, Ragnar Hovland, Per Olav Kaldestad: Hadde eg berre ei elv så lang skulle føtene fly: ei reise i Canada. (26.april på Meland bibliotek, Frekhaug)
Per Olov Engqvist: Livlegens besøk (7.6 på Lindås bibliotek, Knarvik)
Det er med andre ord mykje å gle seg til  i leseåret 2012. Har du lyst til å vere med? Ta kontakt med biblioteka i Nordhordland og få meir informasjon.

Det gjekk aldri opp for meg kva denne boka handla om

Selskapet hadde bestemt at vi skulle lese ein roman i tillegg til Tramströmer. Ingen hadde lese så mykje av Tormod Haugland tidlegare og då vi las omtalen frå forlaget såg dette ut til å vere ei interessant bok. Var den det? Ja, nokon hadde hatt ei utruleg morosam stund, medan andre hadde slitt seg igjennom ei heller frustrerande lesing. Boka handlar om brørne Patrick og Paal som kjem frå Austrheim. Patrick lever av å framføre foredrag som Paal har skrive og reiser på oppdrag rundt i landet. Ein gong han er i Bergen bur han på eit hotell inne i Fløyfjellet. Han får rommet der Martin Romberg vart funnen død. Politiet synest ikkje det er noko mistenkeleg med dødsfallet, men Patrick og Paal vert av fleire kontaktar oppmoda til å sjå nærare på dette. Når dei begynner å gå tilbake til første gong dei møtte Martin Romberg, oppdagar dei at feministgruppa Frie kvinner var involvert i det meste av aktivitetane til Via Vaage Servuces der Romberg arbeidde. Frie kvinner vart starta av konene til Patrick og Paal og det er tydeleg at dei veit mykje meir enn mennene deira trudde. Historia er lagt eit stykke fram i tid, for her går det tog til Austrheim over Sletta og Utvandrersenteret på Radøy. Patrick er den vi høyrer mest om og han trur vi, er avhengig av Gor-saft og Lumlum, eit merkelege ekstrakt som står omtala i Mongstadmarkas planteliv ei bok ein slektning har skrive. Gor-saft og Lumlum får den som drikk det til å sjå alle ting klårare, seiest det. Tja, kanskje det, men avhengig - det vart no han Patrick.
Fleire i Selskapet lurte på kva som var poenget med denne boka, lurar forfattaren oss? Er det ein parodi på krimsjangeren? Er det ein underliggande kritikk av samfunnet og media? Dei som mora seg hadde late alle forsøk på å finne ein raud tråd fare og las boka som ei samling episodiske hendingar, kanskje like greit?


onsdag 21. desember 2011

Kor mange dikt kan ein lese utan å bli heilt øren?

Nobelprisvinnaren i litteratur 2011 blei Tomas Tranströmer, poet og psykolog. Selskapet hadde lese eit utval av dikta hans og var samde om at her var det mange fine bilete, men og mykje vi ikkje forstod. Kva gjer ein då? Les eit dikt om gongen, nyt den vakre teksten og om diktet er heilt umogeleg å fatte, les eit anna dikt. Det er alltid ei god hjelp å lese høgt, gjerne saman. - men dikt er gjerne som musikk, det smyg seg inn til dei inste kjenslene og då er det ikkje så lett å dele slikt.Vi las litt for kvarandre og fann ut at dette må takast inn i små porsjonar!
 
 
 
 
FLYGBLAD

Det tysta raseriet klottrar på väggen inåt.
Fruktträd i blom, göken ropar.
Det är vårens narkos. Men det tysta raseriet
målar sina slagord baklänges i garagen.

Vi ser allt och ingenting, men raka som periskop
hanterade av underjordens skygga besättning.
Det är minuternas krig. Den gassande solen
står över lasarettet, lidandets parkering.

Vi levande spikar nedhamrade i samhället!
En dag skall vi lossna från allt.
Vi skall känna dödens luft under vingarna
och bli mildare och vildare än har.

            Tomas Tranströmer: För levande och döda. 1989