Kvar vart du av? Eller kom du eigentleg bort eller heim, Bernadette?

Dette innlegget har bloggaren bentebing.com skrive og ho skriv på bokmål. Vi ber lesarane om orsak for dette, men Selskapet var så forvirra over boka at dei har sett seg tvunge til å løyse referatet på denne måten.

 Forfatteren Maria Semple har skrevet flere TV-serier, hun har skrevet en bok til som ikke er oversatt, men denne er hennes første på norsk. Boka er lettlest - passer bra om sommeren - og den har så mye driv i seg at det ikke er noen punkt hvor jeg begynner å bla bak i boka for å finne ut hvor lenge det varer før det skjer noe.
Boka handler om Bernadette Fox prisbelønnet arkitekt med sosial angst og diverse fobier, hennes meget begavede datter Bee og mannen Elgie Branch som er en meget høyt ansett person i Microsoft organisasjonen. De bor i Seattle i et falleferdig hus, men i et "pent"  nabolag. Bernadette klare ikke å tilpasse seg de sosiale kodene i byen og forventningene foreldrene blir møtt med på skolen der datteren går. Hun går minst mulig ut og har skaffet seg en virtuell assistent fra India, Manjula Kapoor, som ordner opp de daglige behovene.  Foreldrene har lovet Bee at hun skal få ønske seg noe om hun får beste karakter i alle fag når hun skal begynne på college. Det gjør hun og hun ønsker seg en familietur til Antarktis. Bernadette setter assistenten sin i gang med å bestille reisen, klær og alt de trenger til turen. Hun blir lett sjøsyk og finner ut hvilke medikamenter som virker best mot sjøsyke, disse må hun ha - selv om de vil slå henne ut i dagevis. Hun overlater all informasjon, bankkort, pass osv til sin virtuelle assistent, noe som skal vise seg å bli ganske katastrofalt etterhvert.
Bee går på Galer Street skole der det forventes av foreldrene at de engasjerer seg i ulike aktiviteter. Verken Bernadette eller hennes mann er interessert i dette og det fører til mye sladder mellom noen av foreldrene. Vi møter Audrey Griffin, mor til krapylet Kyle og forøvrig nærmeste nabo og nylig fraskilte Soo-Lin Lee-Segal administrativ assistent i Microsoft. Audrey og Soo-Lin er nære venninner og har stadig kontakt enten per telefon eller e-post. Audrey krever at Bernadette fjerner bjørnebærkrattet som er i hagen, dette fører til et stort jord og leirras inn i huset til Audrey og familien midt under en brunsj for å rekruttere nye, velstående foreldre til Galer Street skole. Audrey og familien må flytte på hotell mens renoveringen av huset pågår, noe som igjen fører til mer frustrasjon og raseri rettet mot Bernadette. Soo-Lin begynner å arbeide sammen med Elgie, Bernadettes mann og beskrivelsen av hennes tilbedelse av makt og posisjon får meg til å le flere ganger.
Det er et virrvarr av brev, meldinger og hendinger i denne romanen. Den latterliggjør posisjoner, den ironiserer over skolesystemet i USA - bl.a. er det et brev fra lederen for FAU som er et eksempel på oppskrudd entusiasme man kan bli helt utslitt av - og det er Bernadette selv som sitter så inderlig fast i sitt personlige traume. Det er en morsom bok, men krever en viss konsentrasjon av leseren, kan absolutt anbefales.

«Han var no ein liten snushane og!»

Tredje september samla vi troppane att  for å snakka om bøkene selskapet blinka seg ut før sommaren kom over oss. Litt kvinnefall var det denne kvelden, men seks brave lesarar benka seg kring bordet. Etter litt drøs om  regn og sol og opplevingar, starta vi med Mark Haddon si bok « Den merkelige hendelsen med hunden den natten» frå 2003.
Nokre av oss hadde lese eller hørt om denne tidlegare, men vi var einige om at den tolte godt eit par gjennomlesingar og var vel verd å bruke tid på. 
Hovudpersonen og forteljaren Christopher seier  i kapittel sju at « Denne boken handler om et mystisk mord» , men selskapet opplevde den som mykje meir enn det.  Christopher er 15 år og har ei mild form for autisme. Han bur i Swindon  i England saman med far sin.  Autismen gjer at han må ha sine faste rutinar og det er ei stor utfordring å forstå dei sosiale kodane i omverda.
Ei natt finn Christopher naboen sin hund ihelstukken  med høygaffel . Han var glad i hunden og  i beste Sherlock Holmes stil sett  han seg føre å oppklare kven mordaren er.  Denne ettersøkinga fører Christopher til mange utfordringar og til eit endå større mysterium; kva hadde eigentleg skjedd med mora?  Etter kvart viser det seg at mora slett ikkje er død slik far har sagt, og Christopher legg ut på ei reise til London for å finne henne.
Selskapet vart raskt einige om at høgdepunktet i boka var då han etter mykje strev og angst fann fram til mora.
Boka var gripande og tankevekkande på så mange måtar. Innimellom måtte ein le litt av tankane, funderingane og formuleringane hans ( for han var no ein liten snushane og, som ei utrykte det ). Andre gonger slo det såre og vanskelege inn over oss. Angsten for det ukjende, raseriet då faren sine løgner kom for ein dag, og skuffelsen hans då mora ikkje hadde plass til han i London kunne vi godt leve oss inn i. I det heile fekk vi eit godt innblikk i korleis  menneske  med problem som Christopher må streve for å halde orden i eit dagleg kaos.

Vi kunne og godt tenkt oss ein tur til Det Norske Teater i Oslo og sett førestillinga basert på Jon Fosse si omsetjing av denne boka. Om vi får det til i ein travel haust får vi sjå, men vi vil iallfall forsøke å få tak i filmen og sjå den på siste møtet før jul.