mandag 3. mai 2010

Skugga-Baldur

Betre seint enn aldri... eit godt ordtøke (eller eit magert forsvar). Men, her kjem i alle høve eit altfor seint referat frå 10. mars! Kvelden då vi var samla for å diskutere boka til Vinnaren av Nordisk Råds litteraturpris 2005, Sjón. Først måtte vi som ikkje hadde høve til å reise til Køben få høyre om dei andre damene sin hyggelege danmarkstur: Det vart tid til både, pubar, teater, butikkar og Louisiana. Neste gong berre SKAL vi vere med til Island - om Katla vil!
Skugga-Baldur, altså: Alle var samde om at innleiinga om jakta på den myrraude reven var suggererande. Skrive i eit poetisk språk med spenstige bilete. Men så begynte praten å gå om handlinga i boka: Kva var det med denne myrraude reven - som var ei tispe - var det Abba som kom att og tok hemn over den vonde presten Baldur Skuggason til slutt? Boka har ein undertittel "Et folkeeventyr" og forteljinga kunne minne om eit gamalt segn. Eller - ein islandsk magisk realistisk forteljing, var det visst ein meldar som skreiv - og denne blandinga av fantasi og eventyrelement på den eine sida og krass realisme på den andre, representert med forteljinga om korleis barn med Downs syndrom vart handsama på slutten av 1800-talet på Island, var sterk lesnad. Her var det mange trådar å gripe fatt i og Aud las nokre meldingar som illustrerte godt at her er det rom for tolkingar i ulike retningar. Konklusjon? - Denne må eg berre lese oppatt, var det fleire som sa, etter å ha prata om boka opna det seg nye tolkingar. Og vi var vel samde om at den vesle boka romma ein stor og underleg forteljing som vi ikkje vart ferdig med like fort som det gjekk å lese ho. (skrive av Marit)