mandag 18. mai 2009

Siste møte før sommarferien!

Vi er no så leseivrige at vi har klart å klemme inn eit møte til før ferien tek over. Den 18. juni kl.19.00 treffast vi på Lindås folkeboksamling i Knarvik for å snakke om
Helle Helle si bok Rødby - Puttgarden. For denne boka fekk forfattaren den danske kritikarprisen i 2005. Boka er ikkje på så mange sider, så dette bør gå greitt. Vel møtt!

Er det farleg å vere bestemor?

Selskapet var samla på Meland bibliotek for å snakke om boka Kunsten å gråte i kor. Mai er ein kritisk månad når det gjeld utanomlitterærere hendingar, difor kunne ikkje fleire av deltakarane møte, men nye kom til - så talet på frammøtte var ikkje dårleg! Denne gongen hadde alle lese boka, nokon hadde til og med sett filmen, men som i dei aller fleste tilfella - boka var best! Det er eit underleg persongalleri vi møtter i Kunsten å gråte i kor. Det er Alan på elleve år som fortel på sin einfaldige men, likevel analytiske måte. Ein far som resten av familien må sørge for er glad, for elles får han nervar og må gå og leggje seg. Alan veit at ingenting er så godt som når far får liggje på sofaen med søstera, då er han glad lengje. Eller når han får tale i ei gravferd slik at alle gret. Men når det er lengje sidan det har vore ei gravferd, kanskje nokon må hjelpe til slik at det vert ei gravferd igjen? Då vi kom til dette punktet var det ei i gruppa som sa: når ungar finner på å myrde bestemora si, då må ein verkeleg begynne å lure! Det var fleire som lurte på kor mange barnebarn ho hadde og om ho no frykta for livet sitt? Men, nei, denne dama hadde berre snille barnebarn, så det skulle nok gå bra!
Boka handlar om familieforhold og kor vanskelege desse kan vere. Faren som brukar all sin kraft på å halde på makta, den som styrer og bestemmer og som alle må rette seg etter. Mora som ser ein annan veg når overgrepa skjer. Storebroren som har reist så fort han kunne komme vekk, men som kjem heim og trugar faren til å slutte å forgripe seg på søstera. Søstera som dreg seg lengre og lengre inn i seg sjølv og til slutt ender på psykiatrisk klinikk og Alan som vil at det skal vere orden i familien og går lina heilt ut. Barn er utruleg lojale mot foreldra sine, dei fortener det ikkje, men barn let ikkje mor og far i stikken, det burde dei kanskje?