Forfatteren Maria Semple har skrevet flere TV-serier, hun har skrevet en bok til som ikke er oversatt, men denne er hennes første på norsk. Boka er lettlest - passer bra om sommeren - og den har så mye driv i seg at det ikke er noen punkt hvor jeg begynner å bla bak i boka for å finne ut hvor lenge det varer før det skjer noe.
Boka handler om Bernadette Fox prisbelønnet arkitekt med sosial angst og diverse fobier, hennes meget begavede datter Bee og mannen Elgie Branch som er en meget høyt ansett person i Microsoft organisasjonen. De bor i Seattle i et falleferdig hus, men i et "pent" nabolag. Bernadette klare ikke å tilpasse seg de sosiale kodene i byen og forventningene foreldrene blir møtt med på skolen der datteren går. Hun går minst mulig ut og har skaffet seg en virtuell assistent fra India, Manjula Kapoor, som ordner opp de daglige behovene. Foreldrene har lovet Bee at hun skal få ønske seg noe om hun får beste karakter i alle fag når hun skal begynne på college. Det gjør hun og hun ønsker seg en familietur til Antarktis. Bernadette setter assistenten sin i gang med å bestille reisen, klær og alt de trenger til turen. Hun blir lett sjøsyk og finner ut hvilke medikamenter som virker best mot sjøsyke, disse må hun ha - selv om de vil slå henne ut i dagevis. Hun overlater all informasjon, bankkort, pass osv til sin virtuelle assistent, noe som skal vise seg å bli ganske katastrofalt etterhvert.
Bee går på Galer Street skole der det forventes av foreldrene at de engasjerer seg i ulike aktiviteter. Verken Bernadette eller hennes mann er interessert i dette og det fører til mye sladder mellom noen av foreldrene. Vi møter Audrey Griffin, mor til krapylet Kyle og forøvrig nærmeste nabo og nylig fraskilte Soo-Lin Lee-Segal administrativ assistent i Microsoft. Audrey og Soo-Lin er nære venninner og har stadig kontakt enten per telefon eller e-post. Audrey krever at Bernadette fjerner bjørnebærkrattet som er i hagen, dette fører til et stort jord og leirras inn i huset til Audrey og familien midt under en brunsj for å rekruttere nye, velstående foreldre til Galer Street skole. Audrey og familien må flytte på hotell mens renoveringen av huset pågår, noe som igjen fører til mer frustrasjon og raseri rettet mot Bernadette. Soo-Lin begynner å arbeide sammen med Elgie, Bernadettes mann og beskrivelsen av hennes tilbedelse av makt og posisjon får meg til å le flere ganger.
Det er et virrvarr av brev, meldinger og hendinger i denne romanen. Den latterliggjør posisjoner, den ironiserer over skolesystemet i USA - bl.a. er det et brev fra lederen for FAU som er et eksempel på oppskrudd entusiasme man kan bli helt utslitt av - og det er Bernadette selv som sitter så inderlig fast i sitt personlige traume. Det er en morsom bok, men krever en viss konsentrasjon av leseren, kan absolutt anbefales.
