Då Selskapet fann ut at det var Kjell Westö som hadde vunne Nordisk Råds Litteraturpris for 2014 og at boka var komen til biblioteka, ja, då var det klart at denne boka måtte vi lese. Den markerer avsluttinga på leseåret 2014 i Selskapet og dei som har begynt å lese melder om fine stunder. Møtet i desember skal vere på Meland bibliotek torsdag 11. kl.19.00.
Har du lyst å vere med er det berre å komme.
Velkomne!
fredag 21. november 2014
lørdag 1. november 2014
Å blande seg inn - er det eit mødre-gen?
Alle dei frammøtte i Seslkapet hadde prøvd, verkeleg prøvd å lese seg igjennom Carl Frode Tiller si bok Innsirkling, men alle hadde ikkje lukkast. For nokre vart det for dystert, medan andre vart sugd inn i forteljinga og er no djupt inne i Innsirkling 2 og det var og dei som hadde lese bok 3 og visste svara på korleis det gjekk til slutt med alle dei nære vennene og dei litt fjernare.
Boka startar med Jon, musikaren som ser så dystert på livet at han er nærast ufør. Han skriv brev til David som har mista hukommelsen. Gjennom brevskriving skal dei som kjende han skrive om barndom og oppvekst, slik at han kanskje igjen kan hugse kven han er. Jon skriv, Arvid som er prest og stefar til David skriv og Silje som var kjærasten (?) til David. Dei fortel om hendingar og tida som barn og tenåringar, men dei skriv like mykje om seg sjølv og slik livet såg ut frå deira ståstad. Jon har et dårleg sjølvbilete og mor hans legg seg opp i både det eine og det andre. Det var nokon i Selsakpet som kjende seg veldig att og vi var ei lita runde innom temaet - mødre som legg seg oppi ting. Ja,om det er slik at mødre berre gjer slik? Jon klarte og å få heile forsamlinga til å ønske å filleriste han, slik at han kom seg ut av ei djup sjølvmedkjensle. - sikkert ei umogeleg oppgåve, men lell... Vi snakka om kor ulikt ein kan oppfatte situasjonar og forhold mellom menneske. Jon ser på presten/stefar til David som ein tafatt og bleik type, men når Arvid skriv ser det ut til at det er god kontakt mellom han og David. Silje skriv om den frigjorte kunstnartypen mor hennar var. Ho skriv om ekteskapet sitt som ser ut til å vere nede i ein bølgjedal og betre vert det ikkje når ho later som ho har ein elskar - nemleg bror til mannen. Makan til manipulerande dame!
Vi får fleire eksempel på totalt absurde diskusjonar - og anar nok at forfattaren har henta ein del av desse frå det verkelege livet.
Boka gjev eit tidsbilete - det er hippie-tid, menneska skal vere frigjorte og prøve alt. Tiller skriv på ein ny og kreativ måte og språket er utruleg bra!
Det er mykje krangling mellom venner og familie og vel har vi høyrd om dramatiske og turbulente familiemiddagar, men søndagmiddagen hos Silje og mannen den tar kaka - denne sekvensen var eit absolutt høgdeunkt!
Fleire i Selskapet syntes boka var tung å lese. Ein må lese lengre avsnitt om gongen, boka krev at ein er konsentrert og tenkjer på det ein les.
På den andre sida, dette er nok ein av dei bøkene vi vil hugse, for her var det mykje å tenke over - og Tiller skriv utruleg bra!
Boka startar med Jon, musikaren som ser så dystert på livet at han er nærast ufør. Han skriv brev til David som har mista hukommelsen. Gjennom brevskriving skal dei som kjende han skrive om barndom og oppvekst, slik at han kanskje igjen kan hugse kven han er. Jon skriv, Arvid som er prest og stefar til David skriv og Silje som var kjærasten (?) til David. Dei fortel om hendingar og tida som barn og tenåringar, men dei skriv like mykje om seg sjølv og slik livet såg ut frå deira ståstad. Jon har et dårleg sjølvbilete og mor hans legg seg opp i både det eine og det andre. Det var nokon i Selsakpet som kjende seg veldig att og vi var ei lita runde innom temaet - mødre som legg seg oppi ting. Ja,om det er slik at mødre berre gjer slik? Jon klarte og å få heile forsamlinga til å ønske å filleriste han, slik at han kom seg ut av ei djup sjølvmedkjensle. - sikkert ei umogeleg oppgåve, men lell... Vi snakka om kor ulikt ein kan oppfatte situasjonar og forhold mellom menneske. Jon ser på presten/stefar til David som ein tafatt og bleik type, men når Arvid skriv ser det ut til at det er god kontakt mellom han og David. Silje skriv om den frigjorte kunstnartypen mor hennar var. Ho skriv om ekteskapet sitt som ser ut til å vere nede i ein bølgjedal og betre vert det ikkje når ho later som ho har ein elskar - nemleg bror til mannen. Makan til manipulerande dame!
Vi får fleire eksempel på totalt absurde diskusjonar - og anar nok at forfattaren har henta ein del av desse frå det verkelege livet.
Boka gjev eit tidsbilete - det er hippie-tid, menneska skal vere frigjorte og prøve alt. Tiller skriv på ein ny og kreativ måte og språket er utruleg bra!
Det er mykje krangling mellom venner og familie og vel har vi høyrd om dramatiske og turbulente familiemiddagar, men søndagmiddagen hos Silje og mannen den tar kaka - denne sekvensen var eit absolutt høgdeunkt!
Fleire i Selskapet syntes boka var tung å lese. Ein må lese lengre avsnitt om gongen, boka krev at ein er konsentrert og tenkjer på det ein les.
På den andre sida, dette er nok ein av dei bøkene vi vil hugse, for her var det mykje å tenke over - og Tiller skriv utruleg bra!
torsdag 18. september 2014
Bok i oktober
Carl Frode Tiller har i haust avslutta trilogien Innsirkling. Selskapet bestemte at til neste møte den 30. oktober skal vi lese den første boka i trilogien. Dei som då vert grepen får kaste seg over Innsirkling 2 og 3, men samtalen skal denne gongen dreie seg om den første boka om David som har gløymd kven han er og ber venner og kjende skriv brev til han. Dette kan bli spennande å snakke om! Vil du vere med? Møt opp på Lindås bibliotek i Knarvik 30. oktober kl.19.00. Hugs å trekke parkeringslapp! Velkommen!
fredag 12. september 2014
Denne boka kunne filmast, men då hadde ho blitt rå!
Ja, dette var ein av kommentarane då Selskapet var samla til møte. Vi skulle snakke oss gjennom både Sofi Oksanen si boka Da duene forsvant og boka til Mona Høvring: Camillas lange netter. Vi starta ut med Oksanen og som det ofte er, var meiningane delte om denne boka var ein av dei betre eller om ho har skrive betre før. No var det ikkje så mange som hadde lese meir av Oksanen, men ho holder seg i det dystre moduset og bøkene hennar handlar om Estland og livet der. Da duene forsvant har to menn som hovudpersonar, Edgar og Roland som er fetrar og som ender i kvar sin "leir". For handlinga utspelar seg under andre verdskrigen og på 1960-talet. Estland er først okkupert av Russland, så av Tyskland og deretter kontrollert av Russland igjen. Edgar snur kappa si etter der den politiske vinden bles, medan Roland vil kjempe for eit fritt Estland. Boka gjev oss ingen "helt", det gjeld å halde seg i live og for Edgar sin del å komme seg så høgt opp i hierarkiet som mogeleg. Han prøver å gjere seg uunverleg og han kan snakke for seg. Edgar er gift med Juudit, men det er eit ulykkeleg ekteskap for Edgar er homofil og Juudit skjønar ikkje kvifor han ikkje vil ha noko med henne å gjere. Når tyskarane inntek byen får ho kantakt med desse. Ho forelskar seg i tyskaren Hellmuth og vil leve saman med han, men når krigen går mot slutten forsvinn Hellmuth og Juudit vert pressa av Roland til å skjule jøder i leilegheita til mor si.
Juudith er redd heile tida og det går riktig dårleg med henne til slutt.
Selskapet syntes at boka var vanskeleg å komme inn i. Kvart kapittel er illustrert med eit lite frimerke som viser kva for år vi er i, det er ei god hjelp! Historia vandrer frå person til person, og frå 1940-talet til 1960-talet - det er noko forvirrande. Vi lurte og på om det strengt tatt var naudsynt å gjere Edgar så usympatisk? I ei av bokmeldingane vi leste stod det at det var ei fortetta forteljing, den kunne godt ha vore litt meir fortetta for vår del. Hovudoppfatning: God bok!
Camillas lange netter var neste bok. Dette var ei kort bok, små glimt av korleis det kunne ha vore når Camilla sat og skreiv i dei lange nettene. Fleire i Selskapet vart litt forvirra av målforma: er dette samnorsk? Medan andre syntes denne måten å skrive på fekk fram det poetiske i teksten og ei slags spørjande tilnærming. Språket og dei korte glimta var heile tida ei påminning om at dette er fiksjon. Sjølv om boka ikkje hadde så mange sider var vi samde om at ho kravde langsam lesing, kanskje som ei diktbok, eit dikt om gongen, pause, eit dikt til.
Juudith er redd heile tida og det går riktig dårleg med henne til slutt.
Selskapet syntes at boka var vanskeleg å komme inn i. Kvart kapittel er illustrert med eit lite frimerke som viser kva for år vi er i, det er ei god hjelp! Historia vandrer frå person til person, og frå 1940-talet til 1960-talet - det er noko forvirrande. Vi lurte og på om det strengt tatt var naudsynt å gjere Edgar så usympatisk? I ei av bokmeldingane vi leste stod det at det var ei fortetta forteljing, den kunne godt ha vore litt meir fortetta for vår del. Hovudoppfatning: God bok!
Camillas lange netter var neste bok. Dette var ei kort bok, små glimt av korleis det kunne ha vore når Camilla sat og skreiv i dei lange nettene. Fleire i Selskapet vart litt forvirra av målforma: er dette samnorsk? Medan andre syntes denne måten å skrive på fekk fram det poetiske i teksten og ei slags spørjande tilnærming. Språket og dei korte glimta var heile tida ei påminning om at dette er fiksjon. Sjølv om boka ikkje hadde så mange sider var vi samde om at ho kravde langsam lesing, kanskje som ei diktbok, eit dikt om gongen, pause, eit dikt til.
torsdag 14. august 2014
Snart haust - tid for nye møte
Då Selskapet var samla før ferien bestemte vi at i sommar skulle vi lese to bøker. Ja, Selskapet har laaaang ferie og kven visste då korleis sommaren ville bli? Vi held framleis på med å lese forfattarar som har fått Nordisk Råds Litteraturpris og denne gongen fall valet på Sofi Oksanen: Da duene forsvant.
Den andre boka vi valde var Mona Høvring: Camillas lange netter, ei tynn lita bok, men ho kan ha stort innhald om sidene ikkje er så mange. Boka er nominert til Nordisk Råd Litteraturpris. Vi skal treffast 11. september kl.19.00 på Meland bibliotek. Har du ikkje vore med i Selskapet tidlegare? Du er hjarteleg velkommen! Ta kontakt med biblioteka i Lindås eller Meland for nærare informasjon.
Den andre boka vi valde var Mona Høvring: Camillas lange netter, ei tynn lita bok, men ho kan ha stort innhald om sidene ikkje er så mange. Boka er nominert til Nordisk Råd Litteraturpris. Vi skal treffast 11. september kl.19.00 på Meland bibliotek. Har du ikkje vore med i Selskapet tidlegare? Du er hjarteleg velkommen! Ta kontakt med biblioteka i Lindås eller Meland for nærare informasjon.
En bergenser møter verden
Selskapet har hatt ferie, men før ferien var vi samla om snakka om Tomas Espedal si bok Bergeners. Dette var ei mangslungen bok, med mange kjende forfatternamn, stader i Bergen som vi kjende igjen og ulike sjangrar. Kva skal vi seie? Vi mislikte ikkje boka, men den var springande og forfattaren hoppar frå tema til tema. Vi var samde om at språket er flott, det er vakkert med formuleringar som er ei fryd å lese. Det er sekvensar som får oss til å fnise og det er omtalar av kjende forfattarar i pinlege situasjonar som vi berre har høyrt vage rykte om - i denne boka får vi ei forklaring.
Høgde punktet var forfattaren sitt møte med Dag Solstad i Madrid og ikkje minst "det perfekte rom" med Harold, der inspirasjonen til å skrive forsvann i den totalt sterile perfeksjon. Det var i det heile mange høgdepunkt, sjølv om vi ikkje unisont var heilt begeistra.
Det vi likte minst med boka var den overveldande "namedroppinga" - mange kjendisar, men kvifor, kva tilførde dei romanen? Vi var alle samde om at forfattaren har noko uoppgjort med mor si og det burde han få ordna. Etter dette vart vi vikla inn i ein samtale om å ta kontakt med dei daude og ein av deltakarane braut då ut: Får eg tilbod om å møte dei daude, seier eg beint nei! Selskapet slutta seg til dette.
Boka dyrkar kunstnarmyta og vi lurte fleire gonger på om Espedal sende interne meldingar til kunstnarvenene sine - det gjer avstand mellom forfattar og lesar større syntes vi. Vi er veldig spente på om han får Nordisk Råds Litteraturpris, om han fortjener det for denne boka er vi ikkje så sikre på, men han har mange andre bøker som er verd å merke seg. Vi slo fast at han lever eit vilt og poetisk liv, det kan jo vere til inspirasjon for dei meir forsiktige mellom oss.
Høgde punktet var forfattaren sitt møte med Dag Solstad i Madrid og ikkje minst "det perfekte rom" med Harold, der inspirasjonen til å skrive forsvann i den totalt sterile perfeksjon. Det var i det heile mange høgdepunkt, sjølv om vi ikkje unisont var heilt begeistra.
Det vi likte minst med boka var den overveldande "namedroppinga" - mange kjendisar, men kvifor, kva tilførde dei romanen? Vi var alle samde om at forfattaren har noko uoppgjort med mor si og det burde han få ordna. Etter dette vart vi vikla inn i ein samtale om å ta kontakt med dei daude og ein av deltakarane braut då ut: Får eg tilbod om å møte dei daude, seier eg beint nei! Selskapet slutta seg til dette.
Boka dyrkar kunstnarmyta og vi lurte fleire gonger på om Espedal sende interne meldingar til kunstnarvenene sine - det gjer avstand mellom forfattar og lesar større syntes vi. Vi er veldig spente på om han får Nordisk Råds Litteraturpris, om han fortjener det for denne boka er vi ikkje så sikre på, men han har mange andre bøker som er verd å merke seg. Vi slo fast at han lever eit vilt og poetisk liv, det kan jo vere til inspirasjon for dei meir forsiktige mellom oss.
torsdag 3. april 2014
Mai - kanskje siste møte før sommarferien?
Då vi skulle velge ny bok for neste møte, var vi samde om at no hadde det vore kjekt å lese ei tynnare bok og ei nyare bok. Vi heldt fast på at vi skulle lese noko knytt til Nordisk Råds Litteraturpris og då høvde det godt å prøve seg på Thomas Espedal si bok Bergeners som er nominert til prisen for 2014.
Selskapet skal møtast torsdag 15. mai kl.19.00 på Lindås bibliotek. Har du lyst til å vere med er det berre å møte opp. Boka finnes og som e-bok og opplysningar om korleis du kan bli e-bok låner får du på biblioteket eller her.
Velkomne til litteraturprat på biblioteket -
Litteraturhusa i Nordhordland
Selskapet skal møtast torsdag 15. mai kl.19.00 på Lindås bibliotek. Har du lyst til å vere med er det berre å møte opp. Boka finnes og som e-bok og opplysningar om korleis du kan bli e-bok låner får du på biblioteket eller her.
Velkomne til litteraturprat på biblioteket -
Litteraturhusa i Nordhordland
Abonner på:
Innlegg (Atom)