Dameroman

 

Ja, det var dommen fra Selskapet då var samla for å samsnakkast om romanen Ensom er den som ikke er nummer én for noen av Vibecke Groth. Off, den var brutal....

Dette er romanen om Nanna som er advokat og gift med bankmannen Christian. Dei har to vaksne barn og to barnebarn. Alt ser fint og vellukka ut heilt til Christian på nyttårsaftan seier til Nanna at han vil skiljast av di han har funne ei anna kvinne han no vil leve saman med. Heile tilveret til Nanna rasar saman. Ho hadde lagt merke til at mannen ikkje var heilt i lage ei stund, men tenkte at det var vanskar på jobben. Ho kjenner seg forkasta, forrått og forlatt. Ho sørger og gret seg gjennom dagane. Ho har ein viktig jobb og leiinga forventer at ho tek seg saman og leverer. Ho vert sjukemeldt og grev seg ned i sorga ei lang stund. Dottera kjem og tek seg av Nanna, stabler ho på beina og får ho på jobb at. Ei venninne som og er advokat overtaler ho til å ta på seg ein farsskapssak, noko ho elles aldri ville ha gjort. I denne saka er det ein svært sjuk liten gut som er inne i bilete og Nanna makter endeleg å snu blikket frå seg sjølv til nokre andre som har det verre enn henne. Nanna får hjelp av barn og venninner. Ho oppdager at mannen hennar prøver å lure unna midlar når skilsmissa er eit faktum, men ho får eit bra oppgjør og kan kjøpe seg ein fin plass å bu. Gjennom den nye klienten sin treff ho ein ny mann, men såra som ho er vil ho no sette sin eigen standard på korleis forhaldet skal vere.

Selskapet kunne ikkje helt skjønne kva ho klage seg over heilt til vi begynte å snakke om dei generelle kjenslsene ved å bli forlatt på denne måten. Sjølv om det økonomiske er på plass og vel så det, så er kjenslene dei same: kjensla av å ikkje vere den utvalde, kjensla av å vere forkasta til fordel for ein annan, sviket, einsemda og i dette tilfelle overraskinga over at mannen ville skiljast. Likevel, dette har vi lest om i ukeblada og når trongen til det superenkle har overmanna oss. Det som "reddar" denne romanen er faktisk saka Nanna tek på seg og som får ho vekk frå sjølvsentreringa og den endelause veltinga i sorg og sinne. Vi var samde om at forfattaren skriv godt og lett, men så veldig imponerte var vi ikkje.